Mitt navn er Knud Knudsen

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker.
Jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket.
Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert i praksis.
Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.
Jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk. Fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt.
Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål.
Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Jeg hevder at elevene ville lære å skrive fire ganger så raskt med det ortofone prinsippet i språket.

”Grådighetens, ikke brå hastens”





Ivar Aasen:
God dag jeg heter Ivar Aasen og skal ha et lite innlegg for dere.
Vi har nå igjen blitt et fritt og selvstedig land, og da trenger vi et eget nasjonalspråk.
Jeg ønsker at vi bygger et skriftspråk på gamle dialekter som har størst slektskap til det gamle skriftspråket norrønt. Dette er folkets språk, det de prater til daglig.

Det er ikke min hensikt hermed å fremheve noen enkel av våre dialekter; nei, ingen av disse burde være hovedspråk, men det skulle være en blanding av disse, et grunnlag for dem alle.
For å gjøre dette, skulle det lages ordsamling for enhver av landets større provinser, med grammatikalske opplysninger og bestemme ordforklaringer.
Vi må legge grunnlaget i det originale norske språket vårt og ikke basere språket på overklassens dansk slik Knut Knudsen mener.
Jeg mener vi skal bryte tvert av og skape en språkrevolusjon.
Jeg har gitt ut flere grammatikkbøker og bøker med retningslinjer for hvordan språket skal bygges opp. Dette er for at folket selv skal kunne skrive det norske språket.
Jeg anbefaler dere alle å lese disse bøkene.

Takk for meg og guds fred

Væpnet med ord

FØRE DET VIDERE
Det er ikke bra at det norske språket blir påvirket av globaliseringen. Vi kan velge selv om vi vil bli påvirket av det engelske ordforrådet eller ikke. Ungdommene i dag bør tenke på at de må føre det norske språket videre. De blir altfor påvirket av media, og tar stadig flere engelske ord inn i livet sitt. Det innebærer at de fjerner seg mer og mer fra sin egen bakgrunn, nasjon og kultur. Resultatet er trolig at det norske språket blir mer forenklet.

KOMMER INN I ARBEIDSLIVET
Fordelene med globaliseringens påvirkning på det norske språket er at vi blir mer ”kjent” i det engelske språket, mye enklere å huske forskjellige ord som vi slipper inn i ordforrådet vårt. Norsk ungdom tar det mer ngelsk inn i ordbruken sin, grunnen til det her tror jeg at de blir påvirket fra media. Hvis vi ser fremover i tid vil det norske ordspråket komme bort fra arbeidslivet, det blir bare brukt i hjemmene til folk. Engelsken kommer inn i arbeidslivet.

Romantikken

Romantikken var Europas siste ”fellesholdning” til tilholderne. Romantikken kommer fra det franske ordet ”romance”, som på norsk er en romansk fortelling.Denne tiden begynte på slutten av 1700-tallet og varte til midten av 1800-tallet.

Tiden var et byfenomen, og romantikerne var unge menn, studenter. Det var romantikernes plikt å oppleve livet eller drømme seg bort fra det. Romantikken var det mye bildekunst, litteratur og musikk. Kunsten på denne tiden kunne være original, fantasifull, det var noe eget. Kunsten var preget av mye følelser, og bildekunsten var oftest tatt fra naturen.

Diktere fra romantikken var henrik wergeland, en kjent kunstner var Thèodore Gèricaults

De tre kjente komponistene

Barokken oppstod i Italia på 1600-tallet, og på slutten av 1700-tallet begynte barokkstilen å bli betraktet som smakløs og pompøs. Denne tiden har vist seg å bli en viktig kilde til inspirasjon og forundring. Barokken har mange av de samme interessene fra renessansen, men i barokken la de mer vekt på dramatikken, detaljene, ornamenteringen og prakten. Deres tro på Gud var fortsatt veldig høy, og de hadde eneveldige konger.

Muligheten til å lytte til musikk i dag er blitt mye enklere. Vi kan høre musikk fra mp3 spillere, cd-er, tv, radio ++. Med bare et klikk på tekniske produkter får man tilgang til den musikk man vil høre på. Operaer står fortsatt like høyt som den gjorde den gang, tror de har blitt bedre og? Nå er det ikke bare de rike som får hørt/sett komponister og operaer, alle som har råd til å kjøpe seg billetter får sett! Gjennom årene har verden fått enda flere musikk sjangere på lista; pop, rock, R&B, jazz, blues++. Får vi flere sjangere i framtiden?

Musikken fra barokktiden er etterfølgeren til renessansemusikken. Musikken er det samme som samfunnets stiler, pompøs, ornamentisk og tung. Kjente komponister fra barokktiden er Johann Sebastian Bach, Antonio Vivaldi og Georg Friedrich Händel. Bach er kjent for å være musikkteoretiker, Vivaldi er kjent for å være ”den røde presten”. Han skrev i tillegg mer enn 400 strykeorkester konserter. Händel er kjent for sine operaer og instrumentalkomposisjoner.
Vil nye musikksjangere komme i framtiden?

”SOGA OM TRISTAN OG ISHOLDE"

Vi går helt tilbake til år 1226 år etter Kristi fødsel da den første romanen på norsk skrevet. ”Soga om Tristan og dronning Isond”. Hvorfor dette er den første romanen som er skrevet på norsk, er fordi før denne romanen ble skrevet var Norsk litteratur både på latin og på gammelnorsk. Denne romanen er en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i europeisk litteratur.

”Tristan og Isolde” ble skrevet av en ukjent forfatter som heter Thomas. Thomas var knytta til hoffet til Kong Henrik 2. av England. I år 1225, når Kong Håkon av norge giftet seg med Margrete Skulesdotter i Bergen fikk kong Håkon en håndskrevet versjon av kjærlighetsromanen i bryllupsgave fra kong Henrik 2 av England. Etter han fikk den i gave, ble folket i Norge mer interessert i "soga om tristan og isholde".

Kong Håkon av Norge gikk på katedralskolen i Nidaros, han lærte å skrive og lese latin. Han var veldig rik på lærdom. Når det gjaldt kulturell kontakt var det England og Frankrike som sto nærmest for Norge. Og allerede på 1100-taller ble Norden kjent med den høviske litteraturen. Den høviske litteraturen er om livet blant adelsfolket og ridderne i Vest-Europa.

Magnus Rindal, som har skrevet artikkelen mener at grunnen til at romanen ikke har fått sin plass i norsk litteraturhistorie, er fordi Edda- og skaldediktningen, islendingesagaene og historieverkene fikk mest oppmerksomhet på 1200-tallet.

Håvamål

Håvamål er det første diktet som finnes i den eldre Edda. Det er en samling av gamle nordiske gudedikt og visdomsdikt, som ble skrever ned på Island på 1200-tallet. Ordet betyr den høyes tale, og kan sees på som en lærebok.

De verdiene som setes høyt i håvamål er klokskap, måtehold, varsomhet, mot og vennskap.
Klokskap er jo en av de viktigste egenskapene fra håvamål. I dag er klokskap fortsatt høy egenskap i samfunnet i dag. Før var det en livsnødvendig egenskap for å overleve, i dag er det ikke så viktig, men viktig for inntekt og våre sosiale verdier.

Ettermæle er en viktig egenskap, og vil alltid bli en viktig egenskap i det samfunnet vi lever i. Ryktet om deg etter døden, Det ryktet som man vil opprettholde og holde vedlikeholde hele livet er den egenskapen man får av ettermæle.

Beskjedenhet er en viktig egenskap, det er mange som er veldig beskjedene i dag, men man kan bli lært opp til å ikke bli så fullt beskjeden. Men man skal ikke gå rundt å prøve å få oppmærksomheten hele tiden, man kan heller være litt diskre og høflig. Det handler egentlig litt første inntrykket på nye mennesker.

Det er mange egenskaper som fortsatt er viktige i år, etter som de har levd i mange tusen år!

Middelalderen!

Middelalderen!

Middelalderen begynte år 1000 til år 1400. Det handlet en del om kristendommen. Det var i denne tiden de fikk oppatning p på livet og verden, mye om det god og det onde. De som var gode var de som holdt seg til kirken, og fikk et liv etter døden. Hvem som lå øverst av staten og kirken ble det en del diskusjoner om i denne tiden, statens oppgave var å holde orden på samfunnet og kirkens oppgave var å sørge for sjelens frelse.

Skrive språket i middelalderen var latinsk, og bøker ble håndskrevet og oversatt til andre språk ettersom de ble kjent gjennom årene. De som kunne lese og skrive på denne tiden tilhørte kirken, kongen hoff. For de som ikke kunne lese benyttet da guds hendelser gjennom bilder, statuer og ritualer.

Ca. på 1200-tallet ble en av norsk middelalders viktigste bøler skrevet, Kongespeilet eller Konungs skuggsjå som den het da. Og boken er velkjent på kontinentet. Men et av verdenslitteraturens store verk er boken som ble skrevet av Dante, Den guddommelige komedie. Den handlet om reisen gjennom helvete, skjærsilden og himmelen. Han ble satt og døde i eksil, for han havnet på feil side av maktkampen.