Realismen & En Folkefiende

Realismen er fra ca 1870- 1890 tallet. Perioden heter realismen fordi det ble lagt vekt på å beskrive virkeligheten objektivt. Sannheten skulle frem til befolkningen i landet, gjennom littaretur og og kunst. Det som ble kritisert var de forskjellige verkene.
De typiske temaene for realismen var: Forretningsmoral, religion, kirke, politikk, samliv og ekteskap, kvinners stilling, skille mellom fattig og rik, oppdragelse og skole, pliktmoral og hykleri, og livsglede og sannhet.
Disse temaene skulle få litteraturen til å kritisere og avsløre for å vekke til debatt.

Georg Brandes kom med et sitat i København i 1871:

"Det at litteraturen i våre dager lever, viser seg at den setter problemer under debatt"

Et annet sitat han har sagt er " Se verden som den er, ikke gjennom et romantisk, nasjonalt eller religiøst tåkeslør."

En av de norske skribentene fra denne tiden var Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Henrik Ibsen har skrevet et drama stykke, "en folkefiende".
Handlingen i dettte stykket tar inn mange av de forskjellige temaene som kjennertegner realismen. Noen av dem er forretningsmoral, klasseskiller, hykleri, livsglede, sannheten, samliv og ekteskap. Handlingen i stykket er ete samfunn hvor en sterk mann gjør opprør mot resten av befolkningen og statsmakten, for han står på sitt ord og gir seg ikke.
Henrik Ibsen legger stor vekt på å få fram urettferdigheten i stykket, og det å få og si sannheten.