mandag 23. februar 2009

Ikkje bekymre deg, ver glad!

Her er ein liten song eg skreiv
Du vil kanskje synge den note for note
Ikkje bekymre deg, ver glad

Alle har vi trøbbel
Og når du bekymrar deg, blir det bare verre
Ikkje bekymre deg, ver glad

Ikkje bekymre deg, ver glad nå
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Har du ikkje noe sted å legge hovudet ditt
Noen kom og tok din seng
Ikkje bekymre deg, ver glad

Sjefen seier at leien ikkje betalt
Han må littegere
Ikkje bekymre deg, ver glad

Se på meg eg er glad
Ikkje bekymre deg, ver glad

Eg gir deg telefon nummeret mitt
Når du bekymrar deg, ring meg
Eg gjør deg glad

Ikkje bekymre deg, ver glad

Har ikkje noe pengar, har ikkje noe stil,
Har ikkje noe evne til å få deg til å smile,
Men Ikkje bekymre deg, ver glad

For når du bekymrar deg, vil ansiktet ditt bleikne,
Og det vil dra alle ned,
Så Ikkje bekymre deg, ver glad

Ikkje bekymre deg, ver glad nå

Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad

Nå denne songen eg skreiv
Håper du lærte den note for note
Som flinke små barn

Ikkje bekymre deg, ver glad

Hør på kva eg seier
I livet ditt forventar noe trøbbel
Når du bekymrar deg gjør du det verre
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ver glad nå

Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg
Ikkje bekymre deg, ver glad
Ikkje bekymre deg, ikkje bekymre deg, ikkje gjer det

Ver glad, putt et smil ansiktet ditt
Ikkje dra alle ned som dette

Ikkje bekymre deg, det vil gå over same kva det er
Ikkje bekymre deg, ver glad
Eg er ikkje bekymra.

mandag 9. februar 2009

Utrydningstruende ord

Gamle ord som er i ferd med å bli uberikelige.

Sola var på topp, og himmelen var blå og skyfri. Jeg vandret gjennom Frogneparken, hørte på fuglene synge, det var en perfekt vår dag i april. Jeg støtte jeg på en bekjent, og vi lirumlarumet i vei. Vi sto der lenge, pratet om gamle dager, hvor gøy vi hadde det. Plutselig kom det en nebbenose syklene fort og ustødig forbi oss. Jeg ble først litt irritert på at de unge ikke greier å ta hensyn til gående folk. Den bekjente og jeg ble akkedere om at vi skulle la saken ligge.

På veien hjem måtte jeg ta t-banen. På stasjonen er det alltid ringe uteliggere. Men så snill som jeg er, klarer jeg ikke å la vær å putte noen mynter oppe i koppene de holder i, med deres skittne hender.

Lirumlarumet= skravle i vei
ringe= fattig
nebbenose= uforskappet jente
akkedere= bli enige om

Flerspråklighet

Hvis man ser på fenomenet flerspråklighet som en helhet, så er det flere ”sjangere” innenfor kategorien. Vi har typen flerspråklighet som er en betegnelse på flere offisielle språk innenfor et land, men flerspråklighet har også en reel betydning når en snakker om flerspråklighet innenfor individ og samfunn. Land rundt om i verden er stort sett preget av dette omfattende fenomenet, og en vil som besøkende rundt om i verden kunne kommunisere ved bruk av engelsk, eller andre typiske verdensspråk.
På bakgrunn av innvandring og det flerkulturelle samfunnet har det oppstått en flerspråklighet basert på f. eks landets offisielle språk, men da med utenlandske ord og uttrykk sydd inn i det offisielle språket.
Språkene rundt om i verden blir til stadighet formet, og forandret, nettopp på grunn av globaliseringen. Vil en noen år fremover i tid kunne bruke f. eks engelsk som et offisielt språk i Norge?
Den kulturelle og språklige kontakten er tydelige trekk som kommer frem gjennom flerspråkligheten.
I Norge har vi flere forskjellige kulturelle trekk i norsken. Vi har blant annet kebabnorsk, som har innhentede ord fra innvandrerungdom, som har sitt morsmål ved siden av det offisielle norske språket. På bakgrunn av flerkulturelt miljø har kebabnorsken oppstått. Akkurat som noen vil si at norsken blir ”rikere”, vil kanskje noen si at språket blir visket ut, og at de opprinnelige ordene blir glemt, mens de innhentede ordene fra andre kulturer vil dominere.

mandag 2. februar 2009

"En oppvask"

Jeg må si meg enig til Guro(16) sine ord. Arbeidsoppgaver hjemme må være delt på hvor mange man er i famlien. Det er vanlig å ha en liten arbeidsoppgave i hjemmet, ihvertfall fra hva jeg har erfaring med. Foreldrer flest pleier å være ganske slitne etter de kommer hjem fra jobben. Og de kan bli ofte litt irriterte når de finner huset helt bomba. Jeg synes at den som kommer hjem først, kan rydde litt, kanskje lage middag til familien.

Da oppstår det ihvertfall ikke noen krangler om arbeidsoppgaver!