fredag 5. november 2010

Victoria


Boken Victoria er skrevet av Knut Hamsun i 1898. I denne boken skildrer Hamsun mye om naturen som jeg synes er veldig fint.

Boken Victoria er en kjærlighetshistorie. Handlingen i boka er om møllerens sønn, johannes som har forelsket seg i den uoppnåelige rikmannsdatteren Victoria. Men når hun blir til en voksen dame er hun blitt forlovet bort til den Rike otte. Og det er på grunn av hans penger, som kan hjelpe hennes far og slottet deres. Hun gifter seg med Otto, men egentlig er det Johannes, hun elsker. Som sagt er en del naturskildring i denne handlingen og fører til at Johannes er blitt et natur menneske. Johannes har flyttet inn til byen, og begynner å dikte om hans kjærlighet til Victoria. Og en dag kommer Victoria inn til byen, og de møtes. De erklærer sin kjærlighet til hverandre og kysser. Men så ser Johannes hennes forlovelses ring, og hun forteller at hun skal gifte seg med Otto. Johannes blir invitert til bryllupet, og endelig er blitt ”godkjent” av rikmannsfolket ettersom han har gitt ut bøker. Men i bryllupet krangler han med Victoria. Og hennes mann blir senere skutt i en jaktulykke og dette blir da slutt på pengene og faren til Victoria tar da selvmord.

Johannes drar tilbake til byen og fortsetter sin dikting. Han blir gifter seg med Camilla som han reddet for å drukne. Men hun forlater Johannes pga hun forelsker seg en annen. En dag møter han en bekjent som forteller han at Victoria er død. Johannes for også et brev av den bekjente og i det brevet forteller Victoria om hvor mye hun beklager Victoria seg for hvordan hun har behandlet Johannes, og hvor høyt hun elsket han.

Dette vil jeg si er en bok som prøver å si at kjærlighet står over alt annet vi har i verdenen. At penger er ikke alt. Typiske trekk ved nyromantikken er at problemene blir satt under debatt.

fredag 29. oktober 2010

Wordle

Jeg ser & Hjernen er alene:

fredag 24. september 2010

Realismen & En Folkefiende

Realismen er fra ca 1870- 1890 tallet. Perioden heter realismen fordi det ble lagt vekt på å beskrive virkeligheten objektivt. Sannheten skulle frem til befolkningen i landet, gjennom littaretur og og kunst. Det som ble kritisert var de forskjellige verkene.
De typiske temaene for realismen var: Forretningsmoral, religion, kirke, politikk, samliv og ekteskap, kvinners stilling, skille mellom fattig og rik, oppdragelse og skole, pliktmoral og hykleri, og livsglede og sannhet.
Disse temaene skulle få litteraturen til å kritisere og avsløre for å vekke til debatt.

Georg Brandes kom med et sitat i København i 1871:

"Det at litteraturen i våre dager lever, viser seg at den setter problemer under debatt"

Et annet sitat han har sagt er " Se verden som den er, ikke gjennom et romantisk, nasjonalt eller religiøst tåkeslør."

En av de norske skribentene fra denne tiden var Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Henrik Ibsen har skrevet et drama stykke, "en folkefiende".
Handlingen i dettte stykket tar inn mange av de forskjellige temaene som kjennertegner realismen. Noen av dem er forretningsmoral, klasseskiller, hykleri, livsglede, sannheten, samliv og ekteskap. Handlingen i stykket er ete samfunn hvor en sterk mann gjør opprør mot resten av befolkningen og statsmakten, for han står på sitt ord og gir seg ikke.
Henrik Ibsen legger stor vekt på å få fram urettferdigheten i stykket, og det å få og si sannheten.

torsdag 3. juni 2010

Kåseri

Nå begynner vi å bli skikkelig lei av at vi unge alltid skal kritiseres for alt vi gjør.
Alt er visst galt: måten vi oppfører oss på, måten vi behandler andre på, og ikke minst måten vi behandler språket vårt på. Engelsk har alt for stor påvirkning på det norske språket sier de, og sms-språket kommer til å ødelegge morsmålet vårt i løpet av de neste 25 årene.
De truer med at om 50 år er det ikke noe som heter ”norsk” lenger.
Engelsk kommer til å være morsmålet, mens norsk bare blir snakket privat.

torsdag 22. april 2010

Mitt navn er Knud Knudsen

Mitt navn er Knud Knudsen og jeg er språkforsker.
Jeg vil endre det danske skriftspråket litt etter litt, slik at det blir fornorsket.
Jeg er en språkreformist. Tanken min er at vårt språk skal bli realisert i praksis.
Dansken kan ikke avskaffes ved et slag, det må komme gradvis.
Jeg er en skandinavist og jeg vil at det norsk-danske skriftmålet skulle nærme seg svensk. Fundamentet mitt er det landsgyldige talemål og det er ikke så helnorsk som Aasen sitt.
Ingen nordmann kan greie å vende seg rett om i sitt eget morsmål.
Jeg mener at det ortofone prinsippet er viktig i det nye norske språket, det skal avspeile talespråket. Jeg hevder at elevene ville lære å skrive fire ganger så raskt med det ortofone prinsippet i språket.

”Grådighetens, ikke brå hastens”





Ivar Aasen:
God dag jeg heter Ivar Aasen og skal ha et lite innlegg for dere.
Vi har nå igjen blitt et fritt og selvstedig land, og da trenger vi et eget nasjonalspråk.
Jeg ønsker at vi bygger et skriftspråk på gamle dialekter som har størst slektskap til det gamle skriftspråket norrønt. Dette er folkets språk, det de prater til daglig.

Det er ikke min hensikt hermed å fremheve noen enkel av våre dialekter; nei, ingen av disse burde være hovedspråk, men det skulle være en blanding av disse, et grunnlag for dem alle.
For å gjøre dette, skulle det lages ordsamling for enhver av landets større provinser, med grammatikalske opplysninger og bestemme ordforklaringer.
Vi må legge grunnlaget i det originale norske språket vårt og ikke basere språket på overklassens dansk slik Knut Knudsen mener.
Jeg mener vi skal bryte tvert av og skape en språkrevolusjon.
Jeg har gitt ut flere grammatikkbøker og bøker med retningslinjer for hvordan språket skal bygges opp. Dette er for at folket selv skal kunne skrive det norske språket.
Jeg anbefaler dere alle å lese disse bøkene.

Takk for meg og guds fred

torsdag 8. april 2010

Væpnet med ord

FØRE DET VIDERE
Det er ikke bra at det norske språket blir påvirket av globaliseringen. Vi kan velge selv om vi vil bli påvirket av det engelske ordforrådet eller ikke. Ungdommene i dag bør tenke på at de må føre det norske språket videre. De blir altfor påvirket av media, og tar stadig flere engelske ord inn i livet sitt. Det innebærer at de fjerner seg mer og mer fra sin egen bakgrunn, nasjon og kultur. Resultatet er trolig at det norske språket blir mer forenklet.

KOMMER INN I ARBEIDSLIVET
Fordelene med globaliseringens påvirkning på det norske språket er at vi blir mer ”kjent” i det engelske språket, mye enklere å huske forskjellige ord som vi slipper inn i ordforrådet vårt. Norsk ungdom tar det mer ngelsk inn i ordbruken sin, grunnen til det her tror jeg at de blir påvirket fra media. Hvis vi ser fremover i tid vil det norske ordspråket komme bort fra arbeidslivet, det blir bare brukt i hjemmene til folk. Engelsken kommer inn i arbeidslivet.

tirsdag 2. februar 2010

Romantikken




Romantikken var Europas siste ”fellesholdning” til tilholderne. Romantikken kommer fra det franske ordet ”romance”, som på norsk er en romansk fortelling.Denne tiden begynte på slutten av 1700-tallet og varte til midten av 1800-tallet.
Tiden var et byfenomen, og romantikerne var unge menn, studenter. Det var romantikernes plikt å oppleve livet eller drømme seg bort fra det. Romantikken var det mye bildekunst, litteratur og musikk. Kunsten på denne tiden kunne være original, fantasifull, det var noe eget. Kunsten var preget av mye følelser, og bildekunsten var oftest tatt fra naturen.

Diktere fra romantikken var henrik wergeland, en kjent kunstner var Thèodore Gèricaults