Flerspråklighet

Hvis man ser på fenomenet flerspråklighet som en helhet, så er det flere ”sjangere” innenfor kategorien. Vi har typen flerspråklighet som er en betegnelse på flere offisielle språk innenfor et land, men flerspråklighet har også en reel betydning når en snakker om flerspråklighet innenfor individ og samfunn. Land rundt om i verden er stort sett preget av dette omfattende fenomenet, og en vil som besøkende rundt om i verden kunne kommunisere ved bruk av engelsk, eller andre typiske verdensspråk.
På bakgrunn av innvandring og det flerkulturelle samfunnet har det oppstått en flerspråklighet basert på f. eks landets offisielle språk, men da med utenlandske ord og uttrykk sydd inn i det offisielle språket.
Språkene rundt om i verden blir til stadighet formet, og forandret, nettopp på grunn av globaliseringen. Vil en noen år fremover i tid kunne bruke f. eks engelsk som et offisielt språk i Norge?
Den kulturelle og språklige kontakten er tydelige trekk som kommer frem gjennom flerspråkligheten.
I Norge har vi flere forskjellige kulturelle trekk i norsken. Vi har blant annet kebabnorsk, som har innhentede ord fra innvandrerungdom, som har sitt morsmål ved siden av det offisielle norske språket. På bakgrunn av flerkulturelt miljø har kebabnorsken oppstått. Akkurat som noen vil si at norsken blir ”rikere”, vil kanskje noen si at språket blir visket ut, og at de opprinnelige ordene blir glemt, mens de innhentede ordene fra andre kulturer vil dominere.